Går sin gang og operakattene har blitt strålende venner. Nå er det sent på kveld men jeg tok meg tid (etter å ha vært frem og tilbake i Stavanger i dag) til å leke litt med dem. Og det ble et heftig tokt med (Christas yndlingsleke i snor) en liten grå mus rundt i leiligheten. Den sprang rundt på gulvet med to svært fanatiske småpuser etter seg.
Ellers sover de mye sammen når jeg er ute (som regel sover Amadeus i fanget mitt når jeg er hjemme, Christas yndlingssted er fra sist uke oppå et pledd på radiatoren), men det skjer likevel at de koser seg fælt i hverandres (varme) selskap også. Her er et "ikke mobb kameraten min" bilde jeg tok av de to en dag. Sååååå søte at man får søthets-hjerteflimmer.
I går var jeg hos dyrlegen med Amadeus. Jeg leverte ham litt før kl 10 om morgenen og da jeg hentet ham igjen rett før kl 18 på kvelden var han blitt til lille "Amadeus-Farinelli". Med andre ord: Han er en nå en kastrat!
Det var ikke voldsomt moro for den lille karen naturlig nok. Da jeg ringte dyrlegen og spurte hvordan det hadde gått kunne de fortelle meg at han var blitt så kald. (For katter er visstnok dårlige til å regulere temperaturen sin når de er i narkose). Så han måtte ligge mange timer i kuvøse! Merkelige greier, men det var jo for å holde ham varm.
Da jeg hentet han var han svært misfornøyd for å måtte sitte i sherpa-bagen hjem, men heldigvis kunne pappa kjøre oss hjem så han ikke ble enda kaldere på veien fra t-banen. Det er kaldt i Oslo nå. Brrrrrr....! Da han kom hjem derimot hadde han 10 minutter med gledes sprett og så ble han slapp og sov nesten resten av kvelden. Jeg kunne til og med på et tidspunkt løfte han opp fra fanget mitt og gå rundt med ham uten at han våknet på en stund. Han var så utmattet stakars, men nå er han heldigvis helt frisk og glad igjen! (Og vokal, men stemmen er den samme ;)
Her er en liten video for de som lurer på hvem Farinelli var for en ;)
