Jeg fikk sjokk i sist uke da jeg våknet og ikke ble hilst velkommen av Amadeus da jeg kom ut på stuen. Han lå i stolen og tittet miserabelt på meg med blanke halvåpne øyne, jeg klappet ham og merket hvor varm han var, i tilegg ville han ikke stå på benene og ynket seg når man tok på ham. Jeg ble utrolig bekymret, og ringte dyrlegen og fikk beskjed om å komme opp med han.
 |
| Syke Amadeus (4 mnd) |
|
Jeg tok ham i sherpa-bagen og tok første t-bane opp til Dyreklinikken på Stovner, ingen ord kan beskrive hvor bekymret jeg var for ham. Jeg fikk avlevert ham klokken 11, men siden de var veldig travle så måtte de hjelpe ham litt innemellom de fastlagte timene. Så jeg kunne hente ham igjen kl halv ni på kvelden. Det var en veldig lang dag som jeg tilbrakte ventende hjemme hos pappa på Vestli. Det var mye gråt når jeg snakket om Amadeus til andre
(mamma blant annet, som jo har en million dyr og masse erfaring). Det ble litt som å føle seg som en bekymret mor hele den dagen. Ikke en veldig deilig følelse.
Da jeg kom til dyrlegen hadde de tatt alle mulige tester, (røntgen, ultralyd etc) så det ble en pen liten sum det hele. 2500,- som jeg måtte betale siden forsikringen hans ikke trådte i kraft før 2 dager senere. (ÆSJ!) Men jeg betalte gledelig, bortsett fra at de ikke egentlig fant ut av hva det var. Men de trodde det var et virus. De ga ham antibiotika og smertenedsettende og jeg fikk ham med hjem. Men måtte komme dagen etter også for en sjekk til, men da hadde han heldigvis blitt litt bedre. Og dagen etter det igjen var han nesten tilbake til normal. Så det var en lettelse!
Nå er han helt frisk (som en rampete liten Devon igjen) finner på sprell og følger meg atter rundt overalt.
Søte lille (baby-gutt)-syte-semska-pirat-katten min!!
No comments:
Post a Comment